!!

Hele tabellen ble ikke tatt med, skal stå:
1. valg HSHES2 HELSESERVICEFAG, BODØ VGS, "TAS INN"

KOMMET INN PÅ SKOLE

Søknad om reservert plass ved et bestemt skolested

Vi viser til din søknad om inntak til videregående opplæring i Nordland til skoleåret 2009/2010 hvor du søker reservert plass ved et bestemt skolested.

Med bakgunn i sakkyndig dokumentasjon vedlagt din søknad innvilges du reservert skoleplass. Du innvilges reservert plass på ditt 1. ønske.

Tabellen nedenfor viserprioriteringen av dine registrerte ønsker, og på hvilket kurs og skole inntakskontoret har reservert deg en skoleplass. Dette betyr at du er uaktuell for inntak på lavere ønsker.

Din søknad:

Ønske nr	Kurs kode	Kursnavn	Skole nr	Skolenavn	Resertvert plass
1	HSHES2---	HELSESERVICEFAG	10842	BODØ VIDEREGÅENDE SKOLE	TASINN
2	HSHEA2---	HELSEARBEIDERFAG	18042	BODØ VIDEREGÅENDE SKOLE
3	HSBUA2---	BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG	18042	BODØ VIDEREGÅENDE SKOLE

*Ønsket som er markert med TASINN, er ønsket du har fått reservert plass ved.

Endelig beskjed om inntak vil bli sendt til deg ca. 10. juli, med 6 dagers svarfrist.

Husk å svare på melding om inntak. Svares det ikke innen fristen vil du miste den skoleplassen du er tilbudt.

Med vennlig hilsen

Ole Kristian Aakre Stig Antonsen
inntaksleder rådgiver

"SE LILLESØSTER, DET GÅR BRA TIL SLUTT!"

Har vokst opp i et hjem der min eldste bror har vært rusmisbruker. Han kom flere ganger beruset hjem, kjeftet og smalt hele tiden. Mamma taklet det ikke spesielt bra, så da satt resten av ungene å ble utelatt. Jeg var blandt annet en av dem. Han var også omsorgsfull osvosv, men det var når han ikke var dopa. Så jeg visste jo liksom ikke hva jeg skulle forvente å komme hjem til. Enten så var han dopa, og alt gikk til helvette, eller så satt han der å tok vare på oss. Det var en ganske vanskelig situasjon, og jeg følte mange ganger at jeg ikke ville dra hjem i det hele tatt. Han har flydd inn og ut av avrusning en del ganger, og jeg har blitt like skuffa hver gang. Med en gang han kom hjem på permisjon, så tok han opp kontakten med de gamle vennene sine, og alt gikk rett vest. Det resulterte med at han ble kastet ut av avrusningen, for dem gir ikke sjangser når en ikke kan holde seg narkotikafri.
MEN, det var inntil jula07/sommeren 08. Da valgte han å prøve på nytt med ny avrusning. Jeg hadde så klart ingen tro på han, for det hadde vært like tungt hver gang han skuffet meg og familien min. Så denne gangen tenkte jeg bare det verste, så det ikke skulle såre meg like mye. Det angrer jeg faktisk litt på den dag i dag, for nå er han faktisk rusfri! Jeg hadde aldri trodd at det kom til å skje. Men takket være mamma, pappa og andre folk rundt han, klarte han det.
Nå er han foresten i full gang med bo-trening, og har begynt på skolen (kristen skole). Der traff han faktisk den jenta han i dag er forlovet med.
Var å besøkte dem for ei uke siden, og da sa han "Se lillesøster, alt går bra til slutt!" Det var så nydelig å høre han si det.

VISIT

I dag har jeg vært hos Helene i Badeparken. Astrid ble stengt ute eller noe..? Så ble det litt diskusjon, og jeg vetta faen hva som hendte, men hun dro hvertfall. Jeg og Helene så hvertfall film, først så vi en sånn bryllups-prøve-film-greie, og så kom JonHelge bortover, og da så vi The ring 2. Jeg skvatt som bare helvette! Trodde jeg hadde sett den før, men det var tydeligvis bare de siste 2 minuttene jeg hadde sett. Koselig var det hvertfall. (-: Dette må vi gjenta!

NFOI

I helga var jeg på årsmøte i NFOI (norsk forening for Osteogenesis Imperfecta). Foreningen fyller 30 år i år, så da ble det jubileumsfeiring på Soria Moria hotell i Oslo for alle pengene. Foreninga la igjen over 600'000 der pga. hotellrom, mat o.l. Er ikke bare bare! Jeg benyttet hvertfall anledningen til å snakke med gamle kjente, og videre så ble det partey!! Var veldig koselig (Selv om jeg egentlig skulle vært på innflyttningsfesten til søskenbarnet mitt). Men skitt au.Hurtignedkjøling av av alkoholen, 2 bæreposer med isbiter i dusjkabinettet.

GATEBILTREFF

gatebiltreffet var helt ok, hadde trodd det skulle være fler, og finere biler der. men i stedet var det for det meste stygge volvoer og annet faenskap der. klarte vel å plukke ut en 5-6 biler som faktisk så ut. morsomt var det hvertfall, siden jeg var med glenn og næsje. (:

DON'T POKE THE RETARDS

oppgave i kommunikasjon, funksjonshemninger

5+ NOVELLEN MIN

"MARERITTET"
Det var en tragedie for oss alle. Ingen hadde noen gang tenkt på at dette kunne skje. Det kunne ikke være sant. At man plutselig skulle våkne opp en dag og finne ut at man aldri skulle få verken se eller snakke til han igjen. Det kan virkelig ikke gå ann. Han som var en så sprudlene å glad gutt. Han kunne aldri ha skadet noen, og han levde for å glede de andre rundt seg. Det brune håret hans som alltid flagret med vinden og skapte en magisk stemning. Ingen fortjener å miste livet når man er så ung. Han hadde jo så utrolig mye igjen å oppleve. Det er ubegripelig. Hvorfor festet vi i det hele tatt? Hvorfor var vi så dumme at vi drakk alkohol? Det var jo bare halvparten av oss som var gamle nok til det, så hva var vitsen? Trodde vi virkelig at alt skulle gå bra for seg? Alle vet jo at man ikke er riktig rett i hodet etter å ha inntatt store mengder med alkohol. Hvorfor måtte han? Hvorfor måtte han takke ja til å prøve piller? Han var så full at han ikke viste hva som var rett og hva som var galt. Hvorfor? Alle vet jo at man hvertfall ikke skal blande piller og alkohol. Herregud. Hvorfor måtte dette skje?
Skyldfølelsen smyger seg langsomt inn i kroppen min der jeg sitter å tenker tilbake på hvordan han var og hva som skjedde. Jeg er så fortvilet. Jeg vet jo at denne saken kommer til å etterforskes, og da kommer det også frem at det var jeg som kjøpte alkoholen til han. Øynene mine blir fylt med tårer. Salte tårer fylt med anger og fortvilelse. Klumpen som sitter i halsen min er så stor at det kjennes ut som det ligger en piggtråd ned gjennom luftrøret mitt. Følelsen av å bli kvalt blir straks brutt med en høylytt gråt. Det var først nå jeg innså hva jeg hadde gjort. Jeg hadde rett og slett tatt livet av en helt uskyldig person. Alt sammen var min feil. Hadde jeg ikke kjøpt den alkoholholdige drikken til han ville dette aldri ha skjedd. Jeg er redd. Frykten sprer seg over hele kroppen min, og der sitter jeg. Skjelvende og fortvilet mens jeg forbrilsk tørker tårene som renner ut av øynene mine som en foss. Det kunne sammenlignes med Victoria falls. Det er jeg sikker på. Tankene bare strømmer på. Jeg fortjener ikke å leve. Jeg vil bare dø. Jeg er fylt av hat. Hele kroppen min er fylt med hat. Jeg hater meg selv for det jeg har gjort. Hellvete heller!
Jeg løper ut. Jeg må bare bort. Vekk fra alt, mens jeg håper fra at jeg skal våkne fra dette forferdelige marerittet. Opp der grønne gresset, og inn i skogen. Jeg trenger luft. Det føles som om at jeg løper gjennom en trang og mørk korridor. Skyggene av trærne bare blafrer forbi. Desto mer jeg løper, desto mer kommer følelsen av å være fanget fram i meg. Jeg er fanget i min egen kropp. Jeg klarer ikke tenke klart. Det eneste jeg vil er at jeg skal slippe fri. Slippe fra fra alt av tanker, og bare plutselig være meg selv igjen. Slippe fra fra hele omverdenen. Jeg fortjener ikke leve.
Med ett våkner jeg. Jeg setter meg opp i senga mens jeg gisper etter luft. Akkurat i natt er det to år siden han døde. To år fylt med selvhat og lysten til å dø. To år med dype kutt på armene. Jeg ble sittende å tenke på den natten alt gikk galt. Bare det å huske reaksjonen min og alt ned til hver minste detalj. Det var direkte motbydelig. Følelsen av å være ung og levende ble lett til følelsen av å være innesperret i sin egen kropp. Det som skjedde den natten forandret meg helt.
Jeg ser forsiktig ned på armene mine. Armene mine som er fylt med store hvite arr. Den smerten jeg hadde da arrene kom til, er ingenting i forhold til den smerten jeg har inni meg. Inne i hjertet mitt.

Ett arr på armen ett i sjelen.

DAGENS SITAT

A heart can love once, trust once and break once.

My heart has loved once, trusted once and broken once.