HORSEBACKRIDING

I går dro jeg som planlagt oppover til Valle for å dra på ridning. Jeg var litt sent ute, men det gikk bra. Ble møtt der oppe med et smil fra stallgjengen. Dem er så koselige der oppe! Alle sammen. De smiler og er glad til en hver tid! Men uansett, tilbake til det jeg skulle skrive om. Jeg kom oppover, og en av stalljentene dro for å hente hesten jeg rir på. Max, gullgutten min. Nydeligste! Jeg striglet han så han ble ren og pen, og satte meg oppå han. Var litt rart, for er en stund siden jeg har vært på hesteryggen. Vi ridde ned til ridebanen, dressurridning. Jeg fikk lov til å gjøre litt sånn som jeg ville, slik at jeg fikk trent meg selv og hesten på en best mulig måte. Det gikk hvertfall kjempebra. Tror ikke jeg har ridd så noen sinne. Men er jo til takk for Max. Han var kjempeflink, og hørte på meg. Skjønneste hesten i verden. Også fikk jeg mye skryt. Det var skikkelig gøy å høre på. Positiv opplevelse, med andre ord. Jeg klarte det. JESS! Oh, happy day, liksom. Tenk, enda hadde jeg vurdert å skippe ridningen siden jeg var så trøtt og sliten etter påskeferien. Men nå er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde det. Her er et bilde av gullgutten, MAX: